Musikere redder kanskje ikke liv, - eller hva?

I studietiden kom en legestudent til meg (vi bodde i samme studentblokk) tydelig irritert over at jeg øvde harpe på en vanlig hverdag, med tydelig henstilling om at det måtte jeg slutte med. Og han fulgte opp med : "jeg skal redde liv, mens du skal bare frelse psykotiske mennesker", underforstått at hans studier var viktigere enn mine og at jeg forstyrret han (langt i det fjerne) med min øving. (Forøvrig eneste gang jeg har fått klage på at jeg øver :)).

Nei, vi musikere redder nok ikke liv i den forstand, men hva hadde vel livet vært uten musikk og kunst? Og hva om vi ikke hadde mennesker som ønsket å formidle gjennom det kunstneriske språket? Er ikke det vi sanser gjennom musikk, bilder og poesi noe vi mennesker trenger og som uttrykker ting om livet på et dypere plan og mer enn det materielle og praktiske livet kan? Kanskje det til og med kan redde liv, gjennom å gi trøst og glede, håp og tro? Jeg tror vi rett og slett ikke kan leve uten musikk og kunst, det er et primærbehov vi har på samme måte som å spise og sove. Den er på lik linje med skjønnheten vi opplever i naturen. Musikken og kunsten går lenger i å uttrykke det usigelige, der vi ikke klarer å finne ord. En musikkstrofe, en rytme, et bilde kan røre noe dypt inni oss og forløse noe ubearbeidet, en sorg, eller noe annet vi har lagt lokk på.


Vi har hatt to år der kulturlivet i stor grad har ligget nede under pandemien. Ikke bare artister og utøvere har lidd under det, men også publikum har mistet noe vesentlig. Vi må ikke gi opp, men finne nye veier og vise at kulturen er essensielt i menneskers liv. Vi kan være kreative og finne nye arenaer å formidle på, jeg ser med glede at flere mindre scener har oppstått og hvor det er mulig å samle et antall publikum uten at man må avlyse. Jeg var selv på turné før jul hvor kun tre av seksten konserter ble kansellert fordi konsertlokalene ikke var de største og arrangørene hadde tatt høyde for at det ikke måtte være et stort antall publikum.

Så det er altså mulig, selv om jeg forstår at det kan bli mindre inntekter. Likevel er det så viktig at mennesker får mat i form av musikk og kunst, og det er viktig at vi formidler vår musikk og kunst der vi kan. Den kan som sagt, trøste en som sørger, forløse noe som var stengt. Kanskje gir det et menneske nytt håp, ny tro på at livet er verdt å leve når det er som mørkest. Så la oss mer enn noen gang finne veier så musikken og kunsten når hjertene der ute!


Vi redder kanskje ikke liv, eller kanskje vi gjør det likevel?





Photo credit: Irene Lislien



45 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle