Jeg har spilt på Allehelgens omtrent like lenge som jeg har spilt på harpe, Tonene fra harpen må nok ha en egen evne til å trøste og gi en smak av noe himmelsk. I mange av Requiemene vi har er harpen instrumentet som oftest representerer det himmelske. På vei hjem fra Allehelgens i høst måtte jeg stoppe da jeg så fullmånen som lyste og ga gjenskinn i vannet. Månen minner meg om at det er et sterkere lys som er bakenfor og gjør at den lyser i mørket. Det er også et bilde på at vi kan bringe lys, håp og trøst til de rundt oss når det er som mørkest.
Sorgen og savnet etter de vi er glade i og som ikke er her lenger, er smertefull for mange. Men det kan også være andre årsaker til at vi kjenner på sorg og savn. Det kan være sorgen over det som ikke ble. Mange opplever brutte relasjoner og at mennesker som har blitt borte i livet av andre grunner enn død, og den smerten kan være minst like vond og vare i lang tid.
Trøsten som musikken og tonene bærer i seg, det ordløse språket, har jeg virkelig fått oppleve mange ganger. Ikke minst da jeg spilte på Sørgegudtjenesten i Kongsberg kirke etter den ufattelige tragiske hendelsen. Midt i alt som var, var det fint å kunne være med å bidra i en usigelig smertefull og vond situasjon. Jeg selv kjente fire av de omkomne, en av de var kollega og venn. Gudstjenesten ble en verdig og vakker seremoni som evnet å bære sorgen i ord og toner. Også det å stå sammen med dyktige musikere og mennesker med evne til medfølelse, er en rikdom i det hele, og viser at felleskapet i sårbarheten styrker mer enn vi kan fatte.
Musikk er toner til trøst i mange situasjoner og dette er nok det som gir størst mening for meg som musiker. Så la oss forsøke å finne tonene som når frem til hjertene og bringer håp, lys, trøst og omsorg.
Photo credit: Eva Kylland
Comments